"Monsen"-turene våre har blitt tradisjon nå. Riktignok bare 2. gang vi er på slik tur, men allikevel tradisjon.

I fjor var vi en kjapp tur til Hardangervidda og på turen hjem i nærheten av Langedrag. I år ble det Valdres og området til Nordaker gård. Flott område rundt 1000m over havet. Fortsatt skikkelig nede under tregrensa. Dette området har den høyeste tregrensa i hele Norge.

Med Sander i baksetet og Stein som sjåfør var vi på vei til Valdre. Kjørte E16, som midt i Begnadalen raskt ble døpt om til KU16. Rydding av selve E16 gjorde at vi måtte ta turen opp på dalsida og austsidevegen. Etter omlegging av veien fikk vi hilse på ei rekke med kuer etc. Ikke ofte man får det på "E16".

Vel framme på Aurdal møtte vi Eilif, klassekompis av Sander, og pappa Cato. De er i slekt med de som eier området vi skulle fiske. Kjekt å ha me noen kjentfolk, for da får man tak i nøkkel og litt og kan åpne grinda og kjøre nesten helt fram til fiskeplassen.

Nå skulle det vise seg at retningssansen, stedsansen og kartlesingen var på et lavmål. Det skulle vise seg at vi hoppet ut av bilene på sted som så greit ut som utgangspunkt for en liten gåtur. Vi gikk en fin og grei runde og endte omtrent opp igjen på den flekken som bilen var parkert. Dette visste vi imidlertid ikke før vi skulle gå hjem igjen to dager seinere. Fin gårtur var det selv om jeg ikke er altfor begeistert for å gå med en hel dynge med kilo på ryggen.

Det største problemet vi hadde på turen var å finne et greit sted for å sette opp lavvo. Det var mye stein i området. Var det ikke stein så var det vått eller myr. Vi fant et sted tilslutt som var greit, men det var heller ikke mer enn det. For fiske var det imidlertid et supersted. På ei lite halvøy med grei strand for fisking med unger på tur.

Det skulle vise seg at det absolutt var mulig å få fisk. Det tok ikke lang tid før det første åbårene av grei størrelse var på land. Jeg så for meg at vi alle skulle klare å få fisk i løpet av helga. Slik skulle det også bli. Det tok imidlertid llitt tid for turens ivrigste og mest tålmodige fisker, Eilif, fikk sin ørret. Riktignok den største for hele turen.

Tror det var to fornøyde gutter som la seg den kvelden med stigespill og stein-saks-papir som kveldssyssel. Sander vant forresten alle rundene med stigespill. Eilif tok seg av alle rundene med stein-saks-papir. Forstå det den som kan.