Vi våknet opp igjen... Til STRÅLENDE sol! Det var riktignok litt skumle skyer i horisonten, men det varmet virkelig. Vi var faktisk litt smarte nå og pakket sammen lavvo ganske med en gang etter frokost. Eilif ble virkelig bitt av fiskebasillen så han ville fiske med en gang. Og jeg fikk fisk ganske med en gang. En ganske bra abbor. Eilif kasta ut rett utenfor der vi satt og til tross for det så fikk han det som nesten kan være turens største ørret. DET må sies å være ganske bra.

Sånn fiskemessig så må vi vel si at det var en suksess. Alle fikk fisk. Det var litt ugreit med gresset i vannet, men det gikk jo tross alt ganske bra. Det var litt ugreit å få satt opp lavvo her pga alle humper og dumper og steinene, men sånn er det vel bare her. Kanskje lettere litt høyere opp. Ikke var vi så plaget av mygg heller. Håper vi ikke tok livet av ryggen til Cato da. Vi lå jo ikke akkurat på svanemadrass for å si det sånn. Litt uvant er det jo.

Men... vi pakket nå sammen for å rekke hjem både før det blir for seint og kanskje før regnværet som vi så nærmet seg. Vi skulle fiske litt i elva/bekken som rant ut her (der vi omtrent hadde parkert bilen) istedet for i bekken der vi fikk endel fisk. Sander var ikke helt enig i det valget, men det ble nå sånn. Ikke var det så populært å ta på seg sekken på ryggen heller på vei hjem. Men det gikk jo. Fisken i elva var rett og slett borte. IKKE et eneste napp på noen av oss og det må jo sies å være ganske spesielt. Vi dro videre og forsøkte i vannet nedenfor, men også der var det helt dødt. Da bestemte vi oss for å gi oss og dra hjemover. Vi tok en pause på hytta til Cato og Anne-Marit og ikke mer enn 5 minutter etter at vi stoppet bilen der så begynte det å hølje helt forferdelig. Anne-Marit var på multemyra og jeg antar det var en ganske våt affære. Kjøreturen nedover igjen var ganske spesiell med DET høljeværet man ikke opplever så ofte. Men like fort som det kom så ga det seg.

Takk for guiding og gjestfriheten, fam Noraker/Hellum og vi får håpe på flere slike. :)